Metakognisjon: hva det er, eksempler og sammenhengen med IQ

Metakognisjon er å tenke om sin egen tenkning: å vite hvordan man lærer, å merke om man faktisk har forstått, og å justere kursen når man ikke har det. Alle gjør det — for eksempel når man oppdager at man har lest en hel side uten å få med seg noe. Det som betyr noe, er hvor treffsikker vurderingen er. Og her kommer overraskelsen: metakognisjon henger bare svakt sammen med IQ, og den forutsier læring også ved lik intelligens.

Hva metakognisjon betyr

Begrepet kommer fra den amerikanske utviklingspsykologen John Flavell (1979), som ville beskrive hva barn vet om sin egen hukommelse og forståelse. Forskningen deler det i dag i to:

Metakognitiv kunnskap: det man vet om sitt eget hode, om oppgaver og om strategier — for eksempel at en flervalgsprøve krever annen forberedelse enn en stil.
Metakognitiv regulering: planlegge, overvåke og vurdere — for eksempel å regne om et stykke der svaret blir mistenkelig rundt.

En innflytelsesrik modell av Thomas Nelson og Louis Narens (1990) beskriver en sløyfe: informasjon går opp fra tenkningen til et nivå som følger med (overvåking, som følelsen av å kunne et svar), og instrukser går ned igjen (kontroll, som beslutningen om å lese på nytt). Er følelsen feil, blir hver beslutning som bygger på den, også feil.

I Norge søkes det mer etter metakognitiv terapi enn etter selve ordet. Det er en behandlingsform innen psykologien; denne siden handler om metakognisjon i læring og tenkning, ikke om behandling.

Metakognisjon og IQ

Den største sammenstillingen er en metaanalyse fra 2018 av 149 utvalg fra 118 studier. Metakognisjon hang bare svakt sammen med intelligens og med skoleprestasjoner — og forutsa prestasjoner også når intelligens var kontrollert. Hvor sterk sammenhengen var, avhang av målemetoden: et spørreskjema om studievaner og en laboratoriemåling av sikkerhet måler ikke det samme.

En studie i Science fra 2010 skilte evnen til å skille egne riktige beslutninger fra gale fra selve prestasjonen. Evnen varierte tydelig mellom personer som presterte like godt, og hang sammen med strukturen i fremre prefrontale cortex. Å løse et problem godt og å vite når man har rett, er beslektede, men atskilte evner. Hvordan vi vurderer vår egen prestasjon, tar vi opp under Dunning–Kruger-effekten.

Hvorfor følelsen av å kunne lurer

Å lese om føles bedre enn det virker. I en studie fra 2006 var studenter som leste en tekst om igjen, sikrere enn de som hørte seg selv — men etter to dager og etter en uke husket de sistnevnte langt mer.
Flyt forveksles med læring. I 2008 lærte deltakere kunstneres stil bedre når maleriene var blandet enn i blokker, men de fleste mente likevel at blokkene virket best — selv etter at deres eget resultat hadde vist det motsatte.
Å vurdere for tidlig blåser opp sikkerheten. Å vurdere hva man kan en stund etter lesingen, ikke rett etterpå, gir en mer treffsikker vurdering (beskrevet i 1992).

Læringsstrategier med dokumentasjon

En oversikt fra 2013 vurderte ti vanlige studieteknikker. Høy nytte: høre seg selv og spre øvingen over tid. Middels: spørre «hvorfor stemmer dette?», forklare for seg selv, veksle mellom temaer. Lav: oppsummere, markere, huskeregler med nøkkelord, indre bilder ved tekstlesing og å lese om. Nettopp markering og omlesing — de mest brukte — havner nederst. I praksis:

Planlegg: skriv ned hva du skal kunne til slutt, ikke hva du skal lese.
Overvåk ved å hente fram: lukk boka og forklar ideen.
Vurder med avstand: bestem dagen etter hva du skal repetere.
Evaluer: sorter feilene i «kunne ikke» og «kunne, men slurvet».

Å planlegge og bytte strategi bygger på de eksekutive funksjonene; å stille spørsmål ved egne konklusjoner er kjernen i kritisk tenkning.

Utvikling

En oversikt fra 2021 oppsummerer: kunnskap om egen tenkning viser seg rundt 5 års alder, bevisst styring rundt 8, og begge fortsetter å utvikle seg gjennom ungdomsårene.

Omfang og grenser

Artikkelen forklarer publisert forskning i generelle trekk. IQ-testen vår måler resonnering, ikke metakognisjon; resultatet ditt sier ingenting om hvor treffsikkert du vurderer din egen tenkning.

IQ Revealed er ikke tilknyttet eller støttet av forskerne, universitetene, tidsskriftene eller forlagene som nevnes. Navnene brukes bare for å vise hvilke arbeider som beskrives.

Vanlige spørsmål om metakognisjon

Hva er metakognisjon?

Metakognisjon er å tenke om sin egen tenkning: å vite hvordan man lærer og husker, å merke om man faktisk har forstått noe, og å bytte strategi når den ikke virker. Psykologen John Flavell innførte begrepet i 1979. Forskningen skiller mellom metakognitiv kunnskap og metakognitiv regulering: planlegge, overvåke og vurdere.

Hva er et eksempel på metakognisjon?

Å merke etter tre avsnitt at man ikke har fått med seg noe, og lese om igjen. Andre eksempler: å velge oppgaver i stedet for å lese en gang til; å dobbeltsjekke et svar fordi det kom for lett; å vite at man glemmer navn og derfor skrive dem ned.

Henger metakognisjon sammen med IQ?

Svakt. En metaanalyse fra 2018 av 149 utvalg fra 118 studier fant en svak sammenheng med intelligens, og metakognisjon forutsa skoleprestasjoner også når intelligens var regnet med. Å være intelligent betyr ikke automatisk at man vurderer sin egen tenkning godt.

Er dette det samme som metakognitiv terapi?

Nei. Metakognitiv terapi er en behandlingsform innen psykologien. Denne siden handler om metakognisjon i læring og tenkning generelt, og sier ingenting om behandling.

Kan man trene opp metakognisjon?

Ja. Oversikter over klasseromsstudier viser positive effekter av metakognitiv undervisning fra barneskolen til universitetet, størst når flere strategier — særlig planlegging — læres sammen med når og hvorfor de virker.

Hva testen vår måler: resonnering

IQ-testen vår måler resonnering, ikke metakognisjon. Den er gratis å ta og tar rundt 25 minutter; den fullstendige rapporten — poengsum, persentil og resultat per resonneringsområde — er en del av medlemskapet.

Start IQ-testen