Eksekutive funksjoner: de tre kjernefunksjonene og forskjellen fra IQ

De tre kjernefunksjonene

Modellen nesten all dagens forskning bruker, kommer fra en studie av Akira Miyake og kolleger i 2000. 137 deltakere løste en rekke enkle oppgaver, og en latent variabelanalyse undersøkte om funksjonene faktisk var forskjellige. Svaret: moderat korrelerte, men tydelig atskillbare.

Adele Diamond bruker i 2013 de samme tre og sier sammenhengen rett ut: av disse bygges de høyere eksekutive funksjonene, som resonnering, problemløsing og planlegging. Planlegging er altså ikke en fjerde kjernefunksjon ved siden av de andre — det er det de tre gjør sammen.

Tre, sju eller tolv?

Lister med sju, åtte eller tolv «eksekutive ferdigheter» ramser opp observerbar atferd — planlegging, organisering, å komme i gang, tidsforståelse, følelsesregulering — og det er nettopp det en lærer eller behandler må kunne snakke om. Tre-modellen ramser opp de underliggende prosessene som statistisk lar seg skille. Tommelfingerregel: sier en kilde tre, beskriver den forskningsmodellen; sier den sju eller tolv, beskriver den atferd.

Eksekutive funksjoner og IQ

Naomi Friedman og kolleger prøvde i 2006 trefaktormodellen direkte mot intelligensmål: flytende intelligens, krystallisert intelligens og IQ på Wechsler-skalaen. Tittelen gir resultatet: «Ikke alle eksekutive funksjoner er knyttet til intelligens».

• Arbeidsminnet korrelerte sterkt med intelligensmålene, også i modeller som kontrollerte for sammenhengene mellom de tre.
• Inhibisjonen gjorde det ikke.
• Den kognitive fleksibiliteten gjorde det ikke. Forbindelsen til intelligens var liten og ikke signifikant.

Sagt enkelt: en IQ-test hviler tungt på den ene eksekutive funksjonen som handler om å holde og bearbeide informasjon, og berører knapt de to som handler om selvkontroll og fleksibilitet. Det er grunnen til at noen kan være genuint raske og likevel sprekke på frister. Det samme gapet finnes i kritisk tenkning og forklarer hvorfor kognitive skjevheter også rammer svært dyktige mennesker.

Har evnerike eksekutive vansker?

De kan ha det, og forskningen over forklarer hvorfor det er mulig. Hvis inhibisjon og fleksibilitet knapt henger sammen med målt intelligens, sier en høy skår på en resonneringstest nesten ingenting om dem. Noen kan ligge i den øverste prosenten og likevel synes det er vanskelig å komme i gang eller å slippe en plan — ikke som en selvmotsigelse, men fordi testen aldri målte det. Den særskilte kombinasjonen av høyt evnenivå og en diagnostisert lære- eller oppmerksomhetsvanske er omtalt i dobbelt eksepsjonell.

Hva forutsier de?

Dunedin-studien fulgte 1 000 barn på New Zealand fra fødselen til de var 32. Terrie Moffitt og kolleger rapporterte i 2011 at selvkontroll i barndommen forutsa fysisk helse, rusavhengighet, privatøkonomi og kriminalitet i voksen alder — som en gradient, ikke en terskel. Det avgjørende her: forfatterne skriver at effektene lot seg skille fra barnas intelligens og sosiale klasse, og et annet, selvstendig utvalg på 500 søskenpar viste det samme mønsteret. To forbehold: selvkontroll er én del av de eksekutive funksjonene, ikke hele bildet, og en gradient over en befolkning er ingen forutsigelse om ett enkelt barn.

Virker trening?

Delvis. Metaanalysen til Melby-Lervåg, Redick og Hulme (2016) samlet 87 publikasjoner med 145 eksperimentelle sammenlikninger. Arbeidsminnetrening forbedrer pålitelig de trente oppgavene; mot en aktiv kontrollgruppe fantes ingen overbevisende belegg for pålitelig forbedring på non-verbal evne, verbal evne, lesing eller regning. Og hvor mye den enkelte forbedret seg på den trente oppgaven, hang ikke sammen med hvor mye vedkommende forbedret seg ellers. Mer om dette i å øke IQ-en.

Vansker, ADHD og autisme

Vansker med eksekutive funksjoner er vanlige, sier ingenting om intelligens eller innsats og er ikke i seg selv en diagnose. De beskrives som et trekk ved flere tilstander — ADHD og autisme nevnes oftest — og varierer også med trøtthet, stress, sykdom, sorg og alder. Fordi de tre delene lar seg skille, er vanskene som regel ujevne snarere enn gjennomgående.

Utredning i helsetjenesten eller skolen gjøres av en kvalifisert fagperson med standardiserte metoder, samtale og opplysninger om hvordan personen klarer hverdagen — ikke med én nettest og ikke ut fra en trekkliste. Er du usikker på egne eller barnets vegne, er fastlegen, en psykolog eller skolen stedet å begynne.

Avgrensning

Siden er informativ og oppsummerer publisert forskning; den er ingen psykologisk eller medisinsk vurdering av noen. IQ-testen vår måler resonneringsprestasjon. Den måler ikke eksekutive funksjoner og kan ikke påvise, screene for eller utelukke noen tilstand. Hva en IQ-skår dekker, står i slik virker IQ-tester.

IQ Revealed er ikke tilknyttet, godkjent av eller forbundet med Pearson (utgiver av Wechsler-skalaene), utgiverne av Wisconsin Card Sorting Test, Center on the Developing Child ved Harvard University, Dunedin-studien eller noen av universitetene, tidsskriftene eller forskerne som er nevnt på denne siden. Testnavn er varemerker som tilhører sine eiere og nevnes bare for å beskrive dem.