Attention span: hva som faktisk måles og myten om åtte sekunder

Norge søker den engelske frasen

Det er det første nyttige faktumet her. «attention span» måler 210 søk i måneden i Norge, mot 70 for «oppmerksomhetsspenn» og 10 for «konsentrasjonsevne». Norsk har altså et eget ord som faktisk brukes — marginen er den minste blant de nordiske markedene — men den engelske frasen er inngangen.

Norge er ikke alene: av de sytten markedene der denne siden finnes, leder den engelske frasen i femten. Bare tysk og nederlandsk holder et eget sammensatt ord øverst.

De åtte sekundene og studien som mangler

Påstanden er kjent: menneskets oppmerksomhet skal ha falt til rundt åtte sekunder, kortere enn gullfiskens ni. Den spredte seg gjennom populære medier og markedsføringsmateriale snarere enn gjennom forskning, og ingen fagfellevurdert studie siteres for den noe sted. Forskere ved Centre for Attention Studies på King’s College London omtaler den som grundig tilbakevist.

Det interessante er hvor godt den har overlevd tilbakevisningen. I en undersøkelse blant 2 093 voksne i Storbritannia i september 2021:

• 50 prosent trodde de åtte sekundene stemte.
• 25 prosent visste at det var feil.
• 49 prosent opplevde sin egen oppmerksomhet som kortere enn før.
• 66 prosent mente unges oppmerksomhet var dårligere enn før — inkludert 58 prosent av dem mellom 18 og 34, om sin egen generasjon.

At et skråsikkert tall løper fra et forsiktig et, er i seg selv et studert fenomen: kognitive skjevheter.

Det som måles er byttet, ikke kapasiteten

Tallet som fortjener oppmerksomheten de åtte sekundene får, er 47 sekunder, og det betyr noe bestemt. Det kommer fra Gloria Marks observasjonsforskning på databruk: ikke hva folk oppgir, men hva de gjør. Gjennomsnittstiden på én skjerm før et bytte var rundt to og et halvt minutt i 2004 og rundt 47 sekunder de siste årene.

Lest nøye er dette ingen påstand om svekket menneskelig konsentrasjon, men en måling av atferd i et miljø bygget for å avbryte. Marks tidligere eksperimentelle arbeid med Daniela Gudith og Ulrich Klocke bærer en talende tittel — The cost of interrupted work: more speed and stress: avbrutt arbeid blir ferdig raskere, og prisen betales i anspenthet framfor i tid.

Gullfisken bærer ikke sammenligningen

Den dyriske halvdelen er ikke bedre belagt enn den menneskelige: noen studie av gullfiskens ni sekunder finnes heller ikke. Den strider også mot det forskningen på fiskers kognisjon rapporterer — et reelt felt som Culum Brown har oppsummert i Animal Cognition under tittelen Fish intelligence, sentience and ethics.

Tydeligst er et eksperiment fra Ben-Gurion-universitetet i Negev i 2022 i Behavioural Brain Research: Shachar Givon og kolleger lærte gullfisk å styre et kjøretøy — en vanntank på hjul som reagerte på fiskens bevegelser — og å kjøre det på land mot et synlig mål. Et dyr som kan læres dette, har ikke et minne som tar slutt etter ni sekunder.

Timinuttersregelen ble prøvd og holdt ikke

Den mest siterte påstanden i utdanning er at oppmerksomheten faller sammen ti til femten minutter ut i en forelesning. Karen Wilson og James Korn gikk gjennom grunnlaget i 2007 i Teaching of Psychology og rapporterte at forskningen anslaget bygger på gir lite støtte for troen på at oppmerksomheten avtar etter 10 til 15 minutter. Den andre konklusjonen veier like tungt: de fleste studiene hadde ikke tatt hensyn til individuelle forskjeller.

Oppmerksomhet og IQ er ikke samme måling

Oppmerksomhet spiller inn ved testing, men ikke som «oppmerksomhetens lengde». Resonneringsoppgaver er på tid og krevende; den som er sliten, anspent eller stadig avbrutt vil skåre under sitt nivå — noe som sier noe om forholdene, ikke om personen. Hva testen sikter mot står i slik fungerer IQ-tester.

Å bli bedre til å holde fokus er et fornuftig mål. Om trening av én enkelt mental ferdighet løfter et generelt resultat, er en annen påstand — overføringsspørsmålet, og det er nettopp overføringen som pleier å svikte. Se kan man øke IQ-en.

Når det er et helsespørsmål

Konsentrasjonsvansker er blant de aller vanligste plagene, og det aller meste har hverdagslige årsaker: for lite søvn, stress, sykdom, en kjedelig oppgave, en dings innen rekkevidde. Ingenting av dette er en lidelse.

Oppmerksomhetsvansker kan også inngå i et klinisk bilde — som regel tenker man på ADHD. Det er en diagnose som settes av kvalifisert helsepersonell etter definerte kriterier: hvor lenge vanskene har vart, om de viser seg i mer enn ett miljø, hvor mye de hemmer funksjonen i hverdagen. En artikkel kan ikke gjøre det, en nettquiz ikke heller og en resonneringstest enda mindre. Har konsentrasjonen endret seg merkbart, eller skaper den reelle problemer på jobb, på skolen eller hjemme, hører det hjemme hos legen.

Sidens rekkevidde

Denne siden er informerende. Den oppsummerer publisert forskning på oppmerksomhet, er ikke medisinsk eller psykologisk rådgivning og inneholder verken en diagnose eller grunnlag for en.

IQ-testen vår måler resonneringsevne. Den måler ikke oppmerksomhet, er ingen oppmerksomhetstest og kan ikke vise om noen har en oppmerksomhetslidelse.

IQ Revealed er ikke tilknyttet, anbefalt av eller forbundet med King’s College London, Policy Institute, Centre for Attention Studies, Savanta ComRes, University of California, Irvine, Ben-Gurion-universitetet i Negev, Association for Computing Machinery, American Chemical Society, Taylor & Francis, Elsevier, Springer eller noen av universitetene, tidsskriftene, undersøkelsesselskapene eller forskerne som er nevnt på denne siden. De er nevnt for at hver påstand skal kunne spores til arbeidet den kommer fra.