16 personligheter: hvor treffsikker er testen?

Testen om de 16 personlighetene er rimelig treffsikker som øyeblikksbilde av trekkene du selv rapporterer, men de fire bokstavene den gir deg er en forenkling som psykometrien behandler med varsomhet. Om det teller som «treffsikkert» avhenger av hva du vil ha ut av det: et språk for å tenke om deg selv (det gjør den godt) eller en måling med forutsigelseskraft (det gjør ingen typetest godt).

IQ Revealed er ikke tilknyttet, anbefalt av eller forbundet med 16Personalities, NERIS Analytics Limited eller The Myers-Briggs Company. 16Personalities® og MBTI® er varemerker som tilhører sine respektive eiere og nevnes her utelukkende for å omtale dem. Vår egen personlighetstest er utviklet uavhengig. Denne siden utgis av IQ Revealed, som tilbyr en konkurrerende personlighetstest.

Hva testen faktisk måler

16Personalities stiller påstander du tar stilling til på en skala, og plasserer deg på fem sammenhengende dimensjoner som ligger tett opptil femfaktormodellen som dominerer forskningen. Deretter gjøres prosentene om til fire bokstaver pluss et tillegg, bestemt eller turbulent. Målelaget er konvensjonelt og ganske solid; det er omregningslaget presisjonen lekker ut av.

Dikotomiproblemet

Menneskelige trekk fordeler seg sammenhengende, og de fleste samler seg nær midten. Den som er 52 % utadvendt får samme E som den som er 95 % — samtidig som førstnevnte ligner langt mer på en innadvendt på 48 % enn på sin bokstavfelle. Å kutte en normalfordeling på midten kaster bort mesteparten av informasjonen spørreskjemaet nettopp samlet inn. Det er den sentrale faglige innvendingen mot ethvert firebokstavssystem, og forklaringen på at bokstavene dine kan velte mens skårene knapt beveger seg.

Det klareste belegget kommer fra utgiverne selv. The Myers-Briggs Company, som selger MBTI — det eldre verktøyet firebokstavsformatet stammer fra — publiserer sine egne reliabilitetstall. De enkelte preferanseskalaene er svært stabile: indre konsistens rundt .90, test–retest-korrelasjoner etter én måned på .94 til .97, som faller til .57 til .81 over fire år. Men for hele firebokstavstypen er utgiverens eget tall at rundt 50 % får samme type ved gjentakelse, mens rundt 90 % får samme resultat på tre eller fire av de fire skalaene.

Les de to tallene sammen, for der ligger hele argumentet. Målingen er stabil; merkelappen oppå den er det ikke. Ni av ti er konsistente på de fleste underliggende skalaene, og likevel beholder bare halvparten koden — forskjellen er utelukkende selve kuttet på midten. For ordens skyld påpeker utgiveren at 50 % er omtrent åtte ganger det tilfeldighet alene ville gitt, siden det finnes seksten mulige typer. Det stemmer, og det er heller ikke målestokken folk flest har i hodet når de spør om et resultat er treffsikkert.

Ett forbehold som de fleste sider om dette utvisker: tallene beskriver MBTI, ikke 16Personalities. Det er ulike verktøy fra ulike selskaper. NERIS Analytics publiserer egne reliabilitetsopplysninger for sin test, som vi ikke fikk hentet fram for å sitere her — ingenting over skal derfor leses som en måling av 16Personalities selv. Det er det nærmeste publiserte belegget om formatet de deler.

Barnum-effekten: derfor treffer nesten enhver profil

Det finnes en annen grunn til at en typebeskrivelse kjennes riktig, og den har ingenting med spørreskjemaet å gjøre. I 1949 ga psykologen Bertram Forer studenter det han sa var en skisse utledet av deres egne svar. Alle fikk den samme teksten, satt sammen fra et astrologihefte. De ga den omtrent 4,3 av 5.

Derfor er «dette beskriver meg perfekt» et svakt argument for enhver personlighetstest, vår egen inkludert. Den nyttige prøven er ikke om en profil kjennes riktig, men om den sier noe presist nok til at det kunne vært galt: «du trenger av og til tid for deg selv» sier ingenting; «du avgjør etter konsistens framfor etter virkningen på folk» er en påstand man kan være uenig i.

Hvordan vurdere en personlighetstest

• Viser den et kontinuum, ikke bare en bås? En prosent bærer informasjonen en bokstav kaster.
• Sier den fra når du ligger nær en grense? En grenseskår er det nyttigste en typetest kan røpe, og det de fleste skjuler.
• Lar den være å spå framtiden din? Påstander om jobbprestasjon, match eller evner er der typetester slutter å ha belegg.
• Offentliggjør den hvordan den er bygd? Reliabilitetstall og en ærlig framstilling av grensene sier mer enn en stor treffsikkerhetsprosent på forsiden.

Hva typetester faktisk er gode til

Som et strukturert speil å tenke i, som nøytralt språk i team og parforhold for reelle forskjeller («du trenger å lande det, jeg trenger å holde mulighetene åpne»), og som noe som fester seg. Hva de ikke kan: forutsi jobbprestasjon, parlykke eller evner. Personlighetstype og målt intelligens er to forskjellige ting — vi setter registrene ved siden av hverandre i emosjonell intelligens og IQ, og et annet mye søkt typesystem er enneagrammet. Vil du ha måling framfor beskrivelse, finner du den i IQ-skalaen.

Bør du stole på resultatet ditt?

Stol på det som på et godt speil, ikke som på en medisinsk undersøkelse. Kjennes profilen riktig, så bruk den; kjennes en bokstav som en grenseskår, er du sannsynligvis nettopp det — les begge profilene og behold det som passer.

Vår egen personlighetstest er bygd etter de samme kriteriene vi måler andre med her: 24 påstander fordelt på fire preferansepar, bare preferansespråk, ingen påstander om evner, og en uttrykkelig merknad om at skårer nær midten er normalt. Den er gratis å ta, mens den fullstendige typeprofilen hører til medlemskapet. Den er verken MBTI eller 16Personalities, og utgir seg ikke for å være det.