Afantasi (aphantasia): hva det er, og henger det sammen med IQ?

Hva er afantasi?

Be noen se for seg sin egen inngangsdør, og de fleste ser noe bildeaktig, blekt eller skarpt. Den som har afantasi, ser ingenting. Kunnskapen er der — døren er rød og har et messinghåndtak — men det finnes ikke noe indre bilde å lese den av.

Francis Galton la allerede i 1880 merke til at noen mennesker ikke rapporterer indre bilder i det hele tatt. Siden lå temaet stille i over hundre år, til den britiske nevrologen Adam Zeman og kolleger ga det navn i 2015 i tidsskriftet Cortex. I Norge søkes den norske formen afantasi omtrent like ofte som den engelske aphantasia — mens nabolandet Danmark nesten bare bruker den engelske.

• Medfødt: indre bilder har aldri vært der. Den vanlige formen, og den forskningen nedenfor handler om.
• Ervervet: evnen forsvant etter skade eller sykdom i hjernen — noe for lege.
• Drømmer: de fleste med afantasi drømmer likevel i bilder; det som mangler, er det bevisste indre bildet i våken tilstand.

Hvor vanlig er det?

Det grundigste anslaget kommer fra en studie fra 2022 som ville unngå et problem i tidligere tall: de som meldte seg frivillig, mistenkte ofte allerede at de hadde afantasi. Derfor ble to separate grupper på 502 personer hver undersøkt, studenter og voksne rekruttert på nett. Resultat: 4,2 % og 3,6 %, 3,9 % samlet, uten kjønnsforskjell. Tallene mellom 1 og 4 prosent som sirkulerer, skiller seg mest i hvor grensen trekkes.

Hvordan forskere viser at det er virkelig

Grunnverktøyet er VVIQ (Vividness of Visual Imagery Questionnaire) av David Marks fra 1973: 16 utsagn som hvert vurderes fra 1 (ikke noe bilde) til 5 (like levende som å se), altså 16 til 80 poeng. Hver studie velger sin egen grense, og en systematisk oversikt fra 2024 etterlyste mer ensartede kriterier.

To laboratoriemetoder bekrefter fenomenet uavhengig av hva folk selv sier. I en studie fra 2018 fikk hvert øye se sitt eget mønster; normalt vinner mønsteret man har sett for seg på forhånd oftere — hos personer med afantasi uteble effekten nesten helt. I en studie fra 2022 trakk pupillen, som hos de fleste snevres litt inn bare av å forestille seg sterkt lys, seg ikke sammen ved afantasi, men reagerte normalt på ekte lys.

Afantasi og IQ

Ingen publisert studie har vist at personer med afantasi skårer høyere eller lavere på intelligenstester. Tanken om at de er spesielt begavede, går tilbake til en spørreundersøkelse fra 2020 med rundt 2 000 personer med afantasi, som oftere jobbet innen naturvitenskap og matematikk. Et reelt funn om en stor gruppe frivillige — men ingen av dem tok en IQ-test.

Der evner er målt direkte, er forskjellene små og gjelder mest tempoet. En studie fra 2022 sammenlignet 20 personer med afantasi og 20 uten, matchet på alder og IQ: ingen forskjell i presisjon på hukommelse, planlegging og mental rotasjon; tregere svar bare på de vanskeligste planleggingsoppgavene og, ved rotasjon, bare i undergruppen helt uten indre bilder. En viktig detalj: siden gruppene var matchet på IQ, kan akkurat denne studien ikke si om IQ-en deres ville vært forskjellig. Det spørsmålet er rett og slett ikke testet.

Det finnes også grunn til å tvile på at bilder hjelper tenkningen så mye som man tror. I eksperimenter fra 2002 ble resonneringsoppgaver med lett visualiserbare relasjoner løst langsommere enn romlige eller abstrakte. IQ-tester spør mest etter abstrakte sammenhenger — hvilken type tenkning, forklarer guiden vår om deduktiv og induktiv metode.

Det afantasi faktisk ser ut til å påvirke

• Minner fra eget liv: mindre levende og detaljerte, mer visst enn gjenopplevd.
• Utseende kontra plassering: hvordan ting så ut, huskes dårligere; hvor de sto, like godt.
• Ansikter: vansker med å kjenne igjen ansikter rapporteres oftere.
• Autistiske trekk: oftere rapportert i en liten laboratoriegruppe — en sammenheng, ikke en form for autisme.

I den andre enden av skalaen finnes hyperfantasi: bilder nesten like levende som å se. Disse personene jobber oftere i kreative yrker og husker livet sitt mer detaljert, men presterer likt på vanlige hukommelsestester. Teknikker som minnepalasset bygger nettopp på indre bilder; den motsatte ytterligheten er myten om fotografisk hukommelse.

Om denne sidens rekkevidde

Siden forklarer publisert forskning i generelle termer. Den er ikke et diagnoseverktøy og ingen selvtest. IQ-testen vår måler resonnering; den måler ikke indre bilder, kan verken påvise eller utelukke afantasi, og resultatet ditt sier ingenting om ditt indre øye. Hvis evnen fantes og har forsvunnet, særlig etter en skade eller sykdom, snakk med en lege.

IQ Revealed er ikke tilknyttet eller støttet av forfatterne eller utgiverne av VVIQ, de nevnte universitetene og tidsskriftene, American Psychiatric Association (utgiver av DSM-5-TR) eller Verdens helseorganisasjon (utgiver av ICD-11). Navnene brukes bare for å beskrive hva de viser til.