Stroop test: Stroop-effekten forklart, med originaldata

Stroops forsøk i 1935

I det andre forsøket skulle 100 studenter si fargen på 100 fargede ruter (63,3 sekunder i snitt) og på blekket i 100 motstridende fargeord (110,3 sekunder) — 74 prosent tregere. Motsatt vei var forstyrrelsen nesten borte: å lese fargeordene høyt tok bare 2,3 sekunder lenger når de var trykt i feil farge. Åtte dagers trening reduserte forstyrrelsen, men fjernet den ikke. Lesing er den raskeste og mest innøvde veien; når veiene kolliderer, må det automatiske svaret bremses. Derfor er Stroop skoleeksempelet på selektiv oppmerksomhet og på hemmingsdelen av de eksekutive funksjonene.

Stroop i en norsk skolestudie

Stroop brukes ikke bare i klinikken, men også som mål i forskning. I MOVE12-pilotstudien (2025), ledet fra Universitetet i Innlandet, ble 517 førsteårselever i videregående skole loddtrukket klassevis til en tiltaksgruppe eller en kontrollgruppe i 12 uker. Tiltaksklassene ble oppfordret til to korte, elevledede aktivitetspauser på 6–7 minutter hver dag. Kognitiv kontroll ble målt med Stroop- og flankeroppgaver. Elever på både studieforberedende og yrkesfag i tiltaket forbedret seg i kognitiv kontroll. Stroop selv viste at øvelse gjør folk raskere på oppgaven, så slike forbedringer må tolkes varsomt, og forfatterne etterlyser mer forskning.

Testen i klinikken og koblingen til IQ

Golden-versjonen fra 1978 teller hvor mange ord eller farger man klarer på 45 sekunder på tre ark; andre versjoner tar tiden per kort og teller feil. Alder og utdanning påvirker resultatene mye, og eldre er tregere på alle arkene — mest på grunn av generelt redusert prosesseringshastighet, ifølge en metaanalyse fra 1998. Friedman, Miyake og kolleger fant i 2006 at hemming og skifting hadde små og ikke-signifikante sammenhenger med intelligens, mens oppdatering av arbeidsminnet hadde sterke. En studie fra Zürich (2018) fant at elleve hemmingsoppgaver korrelerte svakt med hverandre, og forskere i Cardiff fant test-retest-reliabilitet fra 0 til 0,82 for sju klassiske oppgaver, blant dem Stroop. En rask Stroop-tid betyr altså god interferenskontroll, ikke høy IQ; g-faktoren måles langt mer direkte av tester som Ravens matriser.

ADHD og emosjonell Stroop

En metaanalyse fra Universitetet i Utrecht (2007) fant i snitt 0,24 standardavvik forskjell mellom ADHD-grupper og kontroller med det vanlige differansemålet, og mer forstyrrelse i 19 studier med et ratiomål. Det er gruppesnitt: mange med ADHD får normale resultater, og testen kan ikke stille diagnose. I emosjonell Stroop er ordene knyttet til en bekymring; en oversikt fra 1996 viste at pasienter ofte sier fargen tregere på ord som gjelder deres egen tilstand — et forskningsverktøy, ikke en diagnostisk test.

Om testen på nett og denne siden

Gratisversjoner på nett viser effekten godt, men bruker som regel klikk i stedet for tale og har ingen normer. IQ Revealeds test har 40 egne resonneringsoppgaver; den er ikke en Stroop test, bruker ikke Stroop-materiale, måler ikke interferenskontroll og stiller ingen diagnoser. Fargeblindhet, lesevansker og enkelte medisiner påvirker også Stroop-resultater. Bare en kvalifisert fagperson kan gjennomføre og tolke testen for én person; er du bekymret for oppmerksomhet eller hukommelse, er fastlegen første steg. Testen vår er for voksne fra 18 år. Se også Wisconsin Card Sorting Test.

IQ Revealed er ikke tilknyttet, godkjent av eller forbundet med utgiverne av noen versjon av Stroop-testen, Ravens matriser eller Wisconsin Card Sorting Test, eller forskerne og institusjonene som nevnes. Testnavnene brukes bare for å identifisere testene.