Self-serving bias: selvtjenende skjevhet
Self-serving bias (selvtjenende skjevhet) er vanen med å ta æren for suksess og skylde nederlag på noe utenfor oss selv. Den gode karakteren kom av innsats, den dårlige av en urettferdig prøve. Det er en av de best dokumenterte kognitive skjevhetene.
Hva forskningen viser
Dale Miller og Michael Ross var i 1975 skeptiske: de fant noe støtte for at folk tar æren for suksess, men svært lite for at de skyver fra seg skylden for nederlag. Senere forskning støttet likevel forklaringen om at selvbildet beskyttes: W. Keith Campbell og Constantine Sedikides viste i 1999 at trusler mot selvbildet forsterker skjevheten. Amy Mezulis og kolleger samlet i 2004 266 studier med 503 effektstørrelser: i snitt 0,96, en stor effekt — rundt 1,05 i amerikanske utvalg, 0,70 i andre vestlige og 0,30 i asiatiske. Barn og eldre viste sterkest skjevhet, utvalg med depresjon eller angst svakest.
Norske elever: matematikk og norsk
Einar M. Skaalvik ved NTNU spurte 350 elever i 6. klasse og 352 i 9. klasse hvordan de forklarte resultatene sine. Han fant sterke selvtjenende skjevheter både for skolen generelt og for matematikk og norsk. Elever med høyt matematikk-selvbilde og lavt norsk-selvbilde — eller omvendt — forklarte resultatene i de to fagene ulikt, slik teorien forutsier. Blant sjetteklassinger med lavt faglig selvbilde hadde de som forklarte resultatene med innsats eller ytre årsaker, høyere selvfølelse enn de som forklarte dem med evner.
Andre eksempler
- Par og lag. Michael Ross og Fiore Sicoly fant i 1979 at vi husker egne bidrag lettere og tar mer ansvar for et felles resultat enn de andre gir oss.
- Forhandlinger. Linda Babcock og George Loewenstein viste at hver part ser sitt eget standpunkt som det rettferdige, noe som låser forhandlinger.
- Makt. Joris Lammers og Pascal Burgmer fant at de som føler seg mektige, i større grad tar æren for gruppens suksesser og skylder gruppens nederlag på ytre årsaker.
Self-serving bias og den fundamentale attribusjonsfeilen
Ved den fundamentale attribusjonsfeilen forklarer vi andres atferd med karakteren deres; ved self-serving bias forklarer vi egen suksess med oss selv og egne nederlag med situasjonen. Se også Dunning–Kruger-effekten og kognitiv dissonans.
Hva som hjelper
- Skriv ned begrunnelsen før utfallet er kjent.
- Spør hvordan du ville forklart det samme resultatet hos en kollega.
- List opp ved nederlag hva du kunne påvirke, ved suksess hva som var flaks.
- Argumenter for motpartens sak.
Ved tester: bestem på forhånd hva som er en rettferdig måling — les hvor nøyaktige IQ-tester er. Den samme vanen beskytter mot bekreftelsesskjevhet.
Om denne siden
Siden oppsummerer publisert forskning som generell informasjon; den er ikke psykologisk, medisinsk eller juridisk rådgivning, og funnene om depresjon og angst beskriver grupper, ikke enkeltpersoner. IQ Revealed-testen er en nettbasert resonneringstest med 40 egne oppgaver for voksne fra 18 år; den måler ikke self-serving bias. Les mer om hvordan IQ-tester fungerer. IQ Revealed har ingen tilknytning til forskerne, lærestedene, tidsskriftene eller forlagene som nevnes; navnene brukes bare for å angi kildene: Miller & Ross (1975), Ross & Sicoly (1979), Campbell & Sedikides (1999), Mezulis mfl. (2004), Skaalvik (1994).
Vanlige spørsmål om self-serving bias
Hva er self-serving bias?
Self-serving bias, på norsk selvtjenende skjevhet eller selvtjenende attribusjon, er tendensen til å forklare egne suksesser med seg selv — evner, innsats — og egne nederlag med ytre forhold som uflaks, en vanskelig oppgave eller andre mennesker. En metaanalyse fra 2004 av 266 studier fant den i nesten alle utvalg.
Finnes det norsk forskning på dette?
Ja. Einar M. Skaalvik ved NTNU undersøkte hvordan 350 elever i 6. klasse og 352 i 9. klasse forklarte resultatene sine. Han fant sterke selvtjenende skjevheter både for skolen generelt og for matematikk og norsk.
Hva er forskjellen fra den fundamentale attribusjonsfeilen?
Den fundamentale attribusjonsfeilen gjelder andre: vi forklarer atferden deres med personligheten og overser situasjonen. Self-serving bias gjelder oss selv: suksess skyldes oss, nederlag omstendighetene.
Hvordan kan man redusere self-serving bias?
Skriv ned begrunnelsen din før du kjenner utfallet, spør hvordan du ville forklart det samme resultatet hos en kollega, skill mellom det du kunne påvirke og det du ikke kunne, og be om vurderingen til noen uten interesse i utfallet.
Hvor står du selv?
IQ-testen vår er gratis å ta og tar omtrent 25 minutter. Den fullstendige rapporten — poengsum, persentil og resultater per område — er en del av medlemskapet.
Start IQ-testen